http://
www.lff-larvik.org
Norges største rene fluefiskerforening
Webmaster Tor Odberg Hansen
Larvikmarkas Fluefiskerforening
Larvikmarkas Fluefiskerforening
Fellestur 2010
Årets fellestur gikk for tredje året til områdene omkring Tverrvann i Kongsberg kommune. I år ble vi færre en de tidligere årene, helgen krasjet med andre aktiviteter for flere av de faste deltakerne, så når campen var rigget på fredags kveld telte vi 7 stykker. Fem av oss hadde dratt dagen før og vi gikk inn og overnattet ved Lille Luretjern for og fiske der på fredagen.
Det ble en hyggelig kveld ved vannet, vi ble nødt til og tenne ett lite bål i vannkanten for og holde varmen da flere hadde pakket litt for lite tøy med seg. Det skulle vise seg at terrenget ble mer og mer ulendt utover kvelden for oss, men vi tok dette med godt humør. Per og Tom sov ute i lyngen mens Jan, Gotfred og undertegnede sov i tremannstelt. Vi hadde en del vind, men sola viste seg fra sin beste side og bidro til en munter og forventningsfull frokost. Etter hvert tok vi til og fiske på tross av manglende vak aktivitet, Per og Gotfred dro i ett mindre vann i nærheten for og prøve lykken mens Jan, Tom og Richard ble igjen og fordelte seg i
Lille Luretjønn. Jeg ble gående og kikke utover vannflaten med kikkert for og se hvilke insekter som klekte, men det var Hagtorn fluer som var i overvekt selv om vi så flere døgnfluer. I mangelen av vak ble det til at jeg fant en fin plass i vannkanten hvor lyngen var myk og innbydende, der ble jeg liggende og se på Tom og Jan som fisket på andre siden av vannet. Jeg drømte meg nok litt bort, for plutselig hørte jeg Tom forkynne: dagens første! Han holdt en pen fisk opp i været, jeg hadde da ikke sovna, så at han skulle ha klart og få den i land uten noen oppstandelse syntes jeg var rart. Det gikk ikke lang tid innen han fortalte at han fant fisken flytende i vannet der han sto og fisket, og at det hang en markkrok med en sene stump i svelget på fisken. Man får jo ikke mer moro enn man lager selv, så Tom tok straks bilde av fisken og sendte til Per og Gotfred, og som ventet tok det under 30 sekunder før Tom`s telefon ringte, det var Gotfred som ville ha rapport. Tom klarte ikke å holde seg lenge før spøken ble avslørt, men vi fikk oss en god latter. Vakene uteble, så jeg ruslet ned til vannet hvor Per og Gotfred fisket for å se om det var mer liv der. Jeg fant meg en plass uten noe særlig busker i bakslengen og la ut flua. Det vaket noen fisker sporadisk rett utenfor kastehold, så her var det mer liv. Etter hvert kom Tom og Jan også og fant seg hver sin plass. Tom hadde flere fine vak innen kastehold, men fikk ikke lurt ørreten til å ta. Nå vaket det veldig lite, så vi returnerte til leiren hvor vi spiste og ble enige om og slappe av litt. Stillheten omsluttet snart følget, bare brutt av fredelige snorkelyder. Etter hvilepausen var det fremdeles ingen vaking og se, så vi brøt leiren og dro til campen ved Tverrvann.
Etter å ha reist lavvoen og rigget til ved bålplassen ble det sosialt samvær utover kvelden, Ole gikk en tur og fisket i Maurli, men uten resultat.
Årets fellestur gikk for tredje året til områdene omkring Tverrvann i Kongsberg kommune. I år ble vi færre en de tidligere årene, helgen krasjet med andre aktiviteter for flere av de faste deltakerne, så når campen var rigget på fredags kveld telte vi 7 stykker. Fem av oss hadde dratt dagen før og vi gikk inn og overnattet ved Lille Luretjern for og fiske der på fredagen.
Det ble en hyggelig kveld ved vannet, vi ble nødt til og tenne ett lite bål i vannkanten for og holde varmen da flere hadde pakket litt for lite tøy med seg. Det skulle vise seg at terrenget ble mer og mer ulendt utover kvelden for oss, men vi tok dette med godt humør. Per og Tom sov ute i lyngen mens Jan, Gotfred og undertegnede sov i tremannstelt. Vi hadde en del vind, men sola viste seg fra sin beste side og bidro til en munter og forventningsfull frokost. Etter hvert tok vi til og fiske på tross av manglende vak aktivitet, Per og Gotfred dro i ett mindre vann i nærheten for og prøve lykken mens Jan, Tom og Richard ble igjen og fordelte seg i
Lille Luretjønn. Jeg ble gående og kikke utover vannflaten med kikkert for og se hvilke insekter som klekte, men det var Hagtorn fluer som var i overvekt selv om vi så flere døgnfluer. I mangelen av vak ble det til at jeg fant en fin plass i vannkanten hvor lyngen var myk og innbydende, der ble jeg liggende og se på Tom og Jan som fisket på andre siden av vannet. Jeg drømte meg nok litt bort, for plutselig hørte jeg Tom forkynne: dagens første! Han holdt en pen fisk opp i været, jeg hadde da ikke sovna, så at han skulle ha klart og få den i land uten noen oppstandelse syntes jeg var rart. Det gikk ikke lang tid innen han fortalte at han fant fisken flytende i vannet der han sto og fisket, og at det hang en markkrok med en sene stump i svelget på fisken. Man får jo ikke mer moro enn man lager selv, så Tom tok straks bilde av fisken og sendte til Per og Gotfred, og som ventet tok det under 30 sekunder før Tom`s telefon ringte, det var Gotfred som ville ha rapport. Tom klarte ikke å holde seg lenge før spøken ble avslørt, men vi fikk oss en god latter. Vakene uteble, så jeg ruslet ned til vannet hvor Per og Gotfred fisket for å se om det var mer liv der. Jeg fant meg en plass uten noe særlig busker i bakslengen og la ut flua. Det vaket noen fisker sporadisk rett utenfor kastehold, så her var det mer liv. Etter hvert kom Tom og Jan også og fant seg hver sin plass. Tom hadde flere fine vak innen kastehold, men fikk ikke lurt ørreten til å ta. Nå vaket det veldig lite, så vi returnerte til leiren hvor vi spiste og ble enige om og slappe av litt. Stillheten omsluttet snart følget, bare brutt av fredelige snorkelyder. Etter hvilepausen var det fremdeles ingen vaking og se, så vi brøt leiren og dro til campen ved Tverrvann.
Etter å ha reist lavvoen og rigget til ved bålplassen ble det sosialt samvær utover kvelden, Ole gikk en tur og fisket i Maurli, men uten resultat.
Jeg benyttet anledningen til ett aldri så lite bad, det var godt og vaske seg etter en svett tur. På kvelden hadde jeg ett par utfall mot vakende ørret i Tverrvann, men overtenning både når det gjaldt roing og forsøk på kasting spolerte muligheten for fangst.
På lørdag ble det braset frokost før vi dro for og fiske.
Jan som hadde ertet meg for pumpingen som måtte til for og holde effekten på kokeapparatet mitt skulle briljere med sin ny innkjøpte Kelly Kettle, men i overkant god tro på kokerens evne til og svelge rå brensel bidra snart til litt humring i skjegget. Med en dram rødsprit over brenselet fungerte den derimot ypperlig!
Asbjørn, Tom, Per, Jan og Ole dro i Hestli for og prøve lykken, mens jeg og Gotfred dro i Maurli.
Været var varmt, men den svalende vinden gjorde det greit og gå det korte stykket inn til Maurli. Vel fremme ble det litt avslapping og speiding etter aktivitet, noe det var dårlig med. Vi fant oss hver vår plass på myra og fisket i blinde, men etter hvert vaket det da noe fisk som det var mulig å kaste på. Jeg hadde kun tatt med #3 stang på grunn av en betennelse i albuen, og når vinden kom og gikk som den ville ble det ikke lett å nå ut til vakene, og når fisken som vanlig stort sett vaker rett utenfor kastehold ble det ikke for mange sjanser. En periode vaket det innenfor kastehold for oss begge, vi avbrøt en pause i lyngen og fisket det vi var menn om på vakene, men til ingen nytte, ørreten var ikke interessert i fluene våre.
Det var ikke lett og avgjøre hva ørreten tok, og det var i perioder bra med døgnfluer og fjærmygg på overflaten uten at vi klarte å se hva som sto på dagens meny. Vi fisket oss rundt hele vannet uten noen suksess, klokka nærmet seg halv tre så vi returnerte til campen for og spise.
I campen var de andre tilbake, fisket hadde tydeligvis tatt på, for Tom og Per hadde sovnet i sola begge to. Jan derimot var våken, han kunne fortelle at han hadde tatt to ørreter i Hestli.
Asbjørn hadde hatt flere slag på flua, så de hadde hatt bedre fiske enn det vi opplevde i Maurli. Jan pakket etter hvert sammen, han skulle i 50 års lag på kvelden.
Asbjørn og Ole tok en tur til Tråkleiv for og fiske og vi andre ble litt motløse igjen i campen og spiste litt og hadde det sosialt, det ble fisket litt med båten i Tverrvann på ettermiddagen, og jeg prøvde noen håpløse kast etter en ørret som vaket litt utenfor hold, noe som resulterte i færre fluer i boksen, og kortere fortom…
Etter en stund kom Asbjørn og Ole tilbake, Ole hadde fått en fisk som vi fulgte spent med på når den ble sløyet, men magen var tom. Jeg tok til slutt båten en tur utpå for og se om det var mulig og lure noen av de sporadisk vakende ørretene. Etter en del forsøk med maur, døgnflue- og vårflueimitasjoner bestemte jeg meg for å binde ei nymfe bak en liten Streaking Caddis.
Jeg hadde rodd til andre siden av vannet for og prøve meg i overgangen mellom de stille partiene og der vinden laget krusninger. Jeg kastet ett par kast, og fant en fin plass på det glatte partiet innenfor krusningene hvor jeg la fluene. Jeg rakk ikke å begynne å trekke i snøret før en ørret tok Caddisen med seg ned, jeg strammet opp, stanga begynte og bøye seg, og jeg kjente fisken svømme for livet i enden av snøret. Jeg slapp litt av på presset på fisken, men til ingen nytte, plutselig ser og kjenner jeg spennet i stanga forsvinne, og fortommen kommer flueløs opp til overflaten. Jeg slipper ett ukvemsord i befippelsen før jeg får tak i fortommen, og ser at kirurgknuten til spissen er røket…
Jeg svelger bitterheten og binder på ny fortom og forsøker en del kast før jeg ror tilbake til campen.
Tilbake i campen har vi fått besøk av en ung fjellvandrer som går fra Kongsberg til .
Vi lager oss mat og hygger oss ut over kvelden, før vi legger oss tilbyr vi Atle som han heter husly i lavvoen, noe han sier ja takk til.
Søndagen opprant med greit vær, egg, bacon med brødskiver ble fortært med gode munnfuller med kaffe, livet var ikke så verst!
Ole dro hjem for og rekke en tur med motorsykkelen, Asbjørn dro en tur i Kanolivann og Per og Tom dro også etter å ha hjulpet til med å rigge ned lavvoen og bære utstyr til bilene. Gotfred og jeg bestemte oss for og også prøve Kanolivann, så vi kjørte til parkeringen og gikk oppover. Vi hadde ikke gått så mange hundre meter før vi møtte Asbjørn på vei nedover, han hadde ikke fått noe, det vaket lite så han satte kursen hjem.
Vi gikk til vannet og fisket en drøy times tid uten suksess, vi traff ett ektepar i enden av vannet, de skulle prøve fiskelykken og kose seg i finværet, men vi hadde mistet trua og gikk til bilen. Turen hjemover gikk fint, selv om jeg slet litt med restene av gårsdagens inntak av trøstedrikke.
Takk for turen til de som var med, og skitt fiske i sommer til dere andre!
Ricard Mathiesen
På lørdag ble det braset frokost før vi dro for og fiske.
Jan som hadde ertet meg for pumpingen som måtte til for og holde effekten på kokeapparatet mitt skulle briljere med sin ny innkjøpte Kelly Kettle, men i overkant god tro på kokerens evne til og svelge rå brensel bidra snart til litt humring i skjegget. Med en dram rødsprit over brenselet fungerte den derimot ypperlig!
Asbjørn, Tom, Per, Jan og Ole dro i Hestli for og prøve lykken, mens jeg og Gotfred dro i Maurli.
Været var varmt, men den svalende vinden gjorde det greit og gå det korte stykket inn til Maurli. Vel fremme ble det litt avslapping og speiding etter aktivitet, noe det var dårlig med. Vi fant oss hver vår plass på myra og fisket i blinde, men etter hvert vaket det da noe fisk som det var mulig å kaste på. Jeg hadde kun tatt med #3 stang på grunn av en betennelse i albuen, og når vinden kom og gikk som den ville ble det ikke lett å nå ut til vakene, og når fisken som vanlig stort sett vaker rett utenfor kastehold ble det ikke for mange sjanser. En periode vaket det innenfor kastehold for oss begge, vi avbrøt en pause i lyngen og fisket det vi var menn om på vakene, men til ingen nytte, ørreten var ikke interessert i fluene våre.
Det var ikke lett og avgjøre hva ørreten tok, og det var i perioder bra med døgnfluer og fjærmygg på overflaten uten at vi klarte å se hva som sto på dagens meny. Vi fisket oss rundt hele vannet uten noen suksess, klokka nærmet seg halv tre så vi returnerte til campen for og spise.
I campen var de andre tilbake, fisket hadde tydeligvis tatt på, for Tom og Per hadde sovnet i sola begge to. Jan derimot var våken, han kunne fortelle at han hadde tatt to ørreter i Hestli.
Asbjørn hadde hatt flere slag på flua, så de hadde hatt bedre fiske enn det vi opplevde i Maurli. Jan pakket etter hvert sammen, han skulle i 50 års lag på kvelden.
Asbjørn og Ole tok en tur til Tråkleiv for og fiske og vi andre ble litt motløse igjen i campen og spiste litt og hadde det sosialt, det ble fisket litt med båten i Tverrvann på ettermiddagen, og jeg prøvde noen håpløse kast etter en ørret som vaket litt utenfor hold, noe som resulterte i færre fluer i boksen, og kortere fortom…
Etter en stund kom Asbjørn og Ole tilbake, Ole hadde fått en fisk som vi fulgte spent med på når den ble sløyet, men magen var tom. Jeg tok til slutt båten en tur utpå for og se om det var mulig og lure noen av de sporadisk vakende ørretene. Etter en del forsøk med maur, døgnflue- og vårflueimitasjoner bestemte jeg meg for å binde ei nymfe bak en liten Streaking Caddis.
Jeg hadde rodd til andre siden av vannet for og prøve meg i overgangen mellom de stille partiene og der vinden laget krusninger. Jeg kastet ett par kast, og fant en fin plass på det glatte partiet innenfor krusningene hvor jeg la fluene. Jeg rakk ikke å begynne å trekke i snøret før en ørret tok Caddisen med seg ned, jeg strammet opp, stanga begynte og bøye seg, og jeg kjente fisken svømme for livet i enden av snøret. Jeg slapp litt av på presset på fisken, men til ingen nytte, plutselig ser og kjenner jeg spennet i stanga forsvinne, og fortommen kommer flueløs opp til overflaten. Jeg slipper ett ukvemsord i befippelsen før jeg får tak i fortommen, og ser at kirurgknuten til spissen er røket…
Jeg svelger bitterheten og binder på ny fortom og forsøker en del kast før jeg ror tilbake til campen.
Tilbake i campen har vi fått besøk av en ung fjellvandrer som går fra Kongsberg til .
Vi lager oss mat og hygger oss ut over kvelden, før vi legger oss tilbyr vi Atle som han heter husly i lavvoen, noe han sier ja takk til.
Søndagen opprant med greit vær, egg, bacon med brødskiver ble fortært med gode munnfuller med kaffe, livet var ikke så verst!
Ole dro hjem for og rekke en tur med motorsykkelen, Asbjørn dro en tur i Kanolivann og Per og Tom dro også etter å ha hjulpet til med å rigge ned lavvoen og bære utstyr til bilene. Gotfred og jeg bestemte oss for og også prøve Kanolivann, så vi kjørte til parkeringen og gikk oppover. Vi hadde ikke gått så mange hundre meter før vi møtte Asbjørn på vei nedover, han hadde ikke fått noe, det vaket lite så han satte kursen hjem.
Vi gikk til vannet og fisket en drøy times tid uten suksess, vi traff ett ektepar i enden av vannet, de skulle prøve fiskelykken og kose seg i finværet, men vi hadde mistet trua og gikk til bilen. Turen hjemover gikk fint, selv om jeg slet litt med restene av gårsdagens inntak av trøstedrikke.
Takk for turen til de som var med, og skitt fiske i sommer til dere andre!
Ricard Mathiesen
