http://
www.lff-larvik.org
Norges største rene fluefiskerforening
Webmaster Tor Odberg Hansen
Larvikmarkas Fluefiskerforening
Larvikmarkas Fluefiskerforening
Islandstur
Fantastiske ørreter, et mektig landskap, ustabilt vær og en hyggelig gjeng skandinaviske fluefiskere. Slik kan sommerens reise til Island oppsummeres!
28. juni 2008 reiste Jan Reidar Abrahamsen, Tom Rygh, Richard Mathisen og Morten Harangen til Island. Målet var elva Svartá, som renner nord på sagaøya og som huser verdens kanskje vakreste ørreter.
Etter å ha blitt knepet i tollen med ulovlig snus, deretter forskriftsmessig bøtelagt og som en konsekvens av disse lovløse tilbøyeligheter også mistet innenriksflyet fra Reykjavik til Akureyri, ankom vi noe forsinket den avsidesliggende Bardardalur på kvelden. En tidligere barneskole, Kidagil, er vårt hjem de neste åtte dagene. Skolen fungerer i dag som hotell/restaurant om sommeren, og tar i hovedsak imot fluefiskere, hesteturister og enkelte fortapte sjeler som på mystisk vis har funnet veien dit. Dessuten er Kidagil et viktig samlingssted for de få menneskene som bor i området.
Svartá tilfredsstiller en fluefiskers våteste drømmer. Elva byr på et variert fiske. Den øvre strekningen er smal og lekker. Poolene ligger som perler på en snor, oppkalt etter så vel kvinner som kroppsdeler. Deretter følger Storátunga - en lang, bred strekning som huser mye og stor fisk. Så kommer Henriks Pool. Et digert kaos av strømmer og muligheter. Ørretene står på alle kanter. Til slutt følger den nedre strekningen, bred og relativt rolig. Der kan fluefiskeren vade over store deler av elva, og så godt som samtlige ørreter er innen rekkevidde. Er du heldig kan du dessuten ta virkelig flott røye der. Blir det mer spennende?
Den eneste svakheten ved Svartá, ihvertfall i mine tørrflue-øyne, er den begrensede vakingen. Tross klekkingene av vårfluer og mygg er det forholdsvis lite aktivitet i overflaten. Og selv om vannet er klart, gjør den svarte lavasteinen som utgjør bunnen det umulig å se noe av betydning nede i dypet. Men du verden så masse ørret det er der…
Nettopp ørretene fortjener noen ord til, her jeg sitter en mørk september-kveld, og ser tilbake på årets store fiskeopplevelse. Visst er det stas å lure sesongens første ørret i et skogsvann hjemme i Lardal. Mørk i fargene og sulten etter en lang vinter. Visst er det moro å overliste en vill regnbue-ørret i Montanas klare elver. Men aldri har jeg sett mer praktfulle fisker enn Svartás brunørreter. De er i en fantastisk kondisjon, ja, de er simpelthen fullendte skapninger. Små hoder, feite kropper, tette prikker… I det hele tatt en estetisk nytelse.
Været på Island er svært varierende, og kan skifte like fort som i den skandinaviske fjellheimen. At det er juli måned, og at rapporter hjemmefra forteller om 30 varmegrader og kaos på strendene, betyr lite på Island. Vi fisker i hovedsak om kveldene og nettene, og økter som begynte med strålende sol og fine temperaturer, kunne ende med iskald tåke og sur vind. Vi var imidlertid relativt heldige, og slapp unna med ”bare” et par ordentlig gufne kvelder. Heller ikke knotten var altfor plagsom… Men både myggnett og varme luer (til dels innkjøpt lokalt) var et must! Det er en del av den islandske pakka!
Med forbehold om at reiseleder Jan Sekanders statistikk og andre notater er riktige, så ble den hyggelige fangstfasiten slik:
Jan Reidar er Islandsveteran, og dette var hans tredje tur til Svartá. Han fisket jevnt og godt, og landet åtte tellende ørreter (de minste registreres ikke): 0,9 kg, to på 1,1, to på 1,4, to på 1,8 og den største veide 1,9 kilo. Tom var på Island for første gang, og kom voldsomt etter to ørretløse dager innledningsvis: Tre ørreter på under kiloen, 12 ørreter på 1,0 til 1,5 kilo, pluss fire kubber på 1,6, 1,8, 1,9 og 2,6 kilo. Richard, som også fisket i Svartá for første gang, åpnet bra med en ørret på 1,1 første kvelden. Så gikk det et par dager før han fikk den neste på snaue kiloen, før han avsluttet bra med tre ørreter som alle veide mellom 1,1 og 1,2 kilo. Jeg var på min andre Island-tur, og fikk også åtte tellende ørreter. To på 1,3 kg, 1,8, 2,2, tre på 2,3 kg og siste kvelden en på 2,5 kg. Ellers fikk vel alle noen mindre ørreter også, som altså ikke er med i statistikken.
En stor takk for en flott tur til alle sammen. Foruten gjengen fra LFF, besto gruppa av tre svensker, en danske og altså reiseleder og Island-ekspert Jan Sekander. Han har over 20 års erfaring fra Island og tilsynelatende ubegrensede kunnskaper om fiske, historie, folk, natur og fugleliv.
Kunne du også tenke deg en tur til Island og utrolige Svartá? Turen arrangeres av Flugfiske i Norden, og her finner du mer informasjon og bilder: www.flugfiskeinorden.se <http://www.flugfiskeinorden.se>
Morten Harangen
Fantastiske ørreter, et mektig landskap, ustabilt vær og en hyggelig gjeng skandinaviske fluefiskere. Slik kan sommerens reise til Island oppsummeres!
28. juni 2008 reiste Jan Reidar Abrahamsen, Tom Rygh, Richard Mathisen og Morten Harangen til Island. Målet var elva Svartá, som renner nord på sagaøya og som huser verdens kanskje vakreste ørreter.
Etter å ha blitt knepet i tollen med ulovlig snus, deretter forskriftsmessig bøtelagt og som en konsekvens av disse lovløse tilbøyeligheter også mistet innenriksflyet fra Reykjavik til Akureyri, ankom vi noe forsinket den avsidesliggende Bardardalur på kvelden. En tidligere barneskole, Kidagil, er vårt hjem de neste åtte dagene. Skolen fungerer i dag som hotell/restaurant om sommeren, og tar i hovedsak imot fluefiskere, hesteturister og enkelte fortapte sjeler som på mystisk vis har funnet veien dit. Dessuten er Kidagil et viktig samlingssted for de få menneskene som bor i området.
Svartá tilfredsstiller en fluefiskers våteste drømmer. Elva byr på et variert fiske. Den øvre strekningen er smal og lekker. Poolene ligger som perler på en snor, oppkalt etter så vel kvinner som kroppsdeler. Deretter følger Storátunga - en lang, bred strekning som huser mye og stor fisk. Så kommer Henriks Pool. Et digert kaos av strømmer og muligheter. Ørretene står på alle kanter. Til slutt følger den nedre strekningen, bred og relativt rolig. Der kan fluefiskeren vade over store deler av elva, og så godt som samtlige ørreter er innen rekkevidde. Er du heldig kan du dessuten ta virkelig flott røye der. Blir det mer spennende?
Den eneste svakheten ved Svartá, ihvertfall i mine tørrflue-øyne, er den begrensede vakingen. Tross klekkingene av vårfluer og mygg er det forholdsvis lite aktivitet i overflaten. Og selv om vannet er klart, gjør den svarte lavasteinen som utgjør bunnen det umulig å se noe av betydning nede i dypet. Men du verden så masse ørret det er der…
Nettopp ørretene fortjener noen ord til, her jeg sitter en mørk september-kveld, og ser tilbake på årets store fiskeopplevelse. Visst er det stas å lure sesongens første ørret i et skogsvann hjemme i Lardal. Mørk i fargene og sulten etter en lang vinter. Visst er det moro å overliste en vill regnbue-ørret i Montanas klare elver. Men aldri har jeg sett mer praktfulle fisker enn Svartás brunørreter. De er i en fantastisk kondisjon, ja, de er simpelthen fullendte skapninger. Små hoder, feite kropper, tette prikker… I det hele tatt en estetisk nytelse.
Været på Island er svært varierende, og kan skifte like fort som i den skandinaviske fjellheimen. At det er juli måned, og at rapporter hjemmefra forteller om 30 varmegrader og kaos på strendene, betyr lite på Island. Vi fisker i hovedsak om kveldene og nettene, og økter som begynte med strålende sol og fine temperaturer, kunne ende med iskald tåke og sur vind. Vi var imidlertid relativt heldige, og slapp unna med ”bare” et par ordentlig gufne kvelder. Heller ikke knotten var altfor plagsom… Men både myggnett og varme luer (til dels innkjøpt lokalt) var et must! Det er en del av den islandske pakka!
Med forbehold om at reiseleder Jan Sekanders statistikk og andre notater er riktige, så ble den hyggelige fangstfasiten slik:
Jan Reidar er Islandsveteran, og dette var hans tredje tur til Svartá. Han fisket jevnt og godt, og landet åtte tellende ørreter (de minste registreres ikke): 0,9 kg, to på 1,1, to på 1,4, to på 1,8 og den største veide 1,9 kilo. Tom var på Island for første gang, og kom voldsomt etter to ørretløse dager innledningsvis: Tre ørreter på under kiloen, 12 ørreter på 1,0 til 1,5 kilo, pluss fire kubber på 1,6, 1,8, 1,9 og 2,6 kilo. Richard, som også fisket i Svartá for første gang, åpnet bra med en ørret på 1,1 første kvelden. Så gikk det et par dager før han fikk den neste på snaue kiloen, før han avsluttet bra med tre ørreter som alle veide mellom 1,1 og 1,2 kilo. Jeg var på min andre Island-tur, og fikk også åtte tellende ørreter. To på 1,3 kg, 1,8, 2,2, tre på 2,3 kg og siste kvelden en på 2,5 kg. Ellers fikk vel alle noen mindre ørreter også, som altså ikke er med i statistikken.
En stor takk for en flott tur til alle sammen. Foruten gjengen fra LFF, besto gruppa av tre svensker, en danske og altså reiseleder og Island-ekspert Jan Sekander. Han har over 20 års erfaring fra Island og tilsynelatende ubegrensede kunnskaper om fiske, historie, folk, natur og fugleliv.
Kunne du også tenke deg en tur til Island og utrolige Svartá? Turen arrangeres av Flugfiske i Norden, og her finner du mer informasjon og bilder: www.flugfiskeinorden.se <http://www.flugfiskeinorden.se>
Morten Harangen
